Søppeltømming og renhold i Oslo

Søppelkasser Karl Johan

Søppelkasser Karl Johan

For Bymiljøetaten er det viktig at byen vår er ren, pen og trivelig. Vi bruker mange virkemidler for å få byen til å fremstå slik. Vi får spørsmål om hvorfor det ikke er flere søppelkasser tilgjengelige i Oslo, og om hvorfor kassene ikke kan tømmes oftere. Vi tror det er mange oppfatninger om søppelkassesituasjonen i byen og har derfor lyst til å fortelle litt om hvor mange kasser som fins, hvor ofte de tømmes og hvem som har ansvar for søppeltømming og renhold i Oslo. Det er altså søppel og søppelkasser ute i byrommet vi skal se på her, ikke husholdningsavfall.

Hvem har ansvar?
Vi må i utgangspunktet skille mellom de som har ansvar for forsøplingen av byen og de som har ansvar for renholdet. Hver enkelt av oss har ansvar for å sørge for at byen ikke forsøples. Uansett om vi ikke ser en søppelkasse, er det ingen rettighet vi har å forsøple. Ansvaret for renholdet i Oslo er delt mellom flere offentlige og private aktører:

Bymiljøetaten har ansvar for fjerning av søppel og renhold av veigrunn og i parker i sentrum, langs de kommunale delene av sykkelveinettet, på strender, de øyene kommunen eier, friområder, i skogen, på holdeplasser for buss og trikk og på idrettsanlegg.

Bydelene har ansvar for renhold og fjerning av søppel i lokale/mindre parker, møteplasser og langs enkelte gang- og sykkelveier i bydelsparker.

Gårdeiere: Alt renhold og fjerning av søppel på fortau er gårdeiers ansvar innenfor de grensene politivedtektene setter. Borettslag og sameier har ansvar for renhold på egne områder, herunder gang- og sykkelveier i tilknytning til disse, også utenfor Ring 2. Noen av veiene i Oslo er private og renhold der er eiers ansvar.

Statens vegvesen har ansvar for fjerning av søppel og renhold på og langs sine veier, fortauer og gang- og sykkelveier.

Næring med servering: Renhold utenfor og rundt alle typer serveringssteder, som kiosker og fast food-restauranter er eiers ansvar.

Arrangører: Arrangører av store arrangementer, som f.eks. konserter, har ansvaret for å rydde og fjerne søppel arrangementet har generert.

Hvor mange søppelkasser har Bymiljøetaten ansvar for i Oslo? På gategrunn og i parker i sentrum: ca. 2200 stk. (1400 på veier, 800 i parker) i tillegg til 20 moloker (store søppelbeholdere) Holdeplasser for buss og trikk: Det er ca. 1200 holdeplasser for buss og trikk i Oslo. 306 av disse har reklamefinansierte leskur og egen driftskontrakt med JCDecaux som har ansvar for renhold og tømming av søppel på disse holdeplassene. Av de øvrige 900 holdeplassene har omtrent 80 % søppelkasser som Bymiljøetaten har ansvar for. Når noen ikke har søppelkasser, er det på grunn av liten bruk av holdeplassen eller plassmangel. På øyene: 60 stk. i tillegg til 14 moloker (molokene har så stor kapasitet at de har erstattet hele 70 søppelkasser som tidligere var utplassert på øyene) Ved kunstgressbaner: 280 stk. Andre idrettsanlegg: 118 stk. i tillegg til 4 moloker og 52 containere I tillegg til disse nevnte søppelkassene kommer altså alle søppelkassene som eies av gårdeiere, næringsdrivende, bydelene og Statens vegvesen.

Hvor ofte tømmes søppelkassene som Bymiljøetaten er ansvarlig for? Behovet for tømming av søppelkasser varierer med plassering, vær og årstid. Etter behov/funksjonsbeskrivelse: Langs riksveiene, i parker og på idrettsanlegg tømmes søppel i henhold til en såkalt funksjonsbeskrivelse. Funksjonsbeskrivelsen for disse kassene er at de alltid skal ha plass til mer søppel og aldri være helt fulle. At de likevel blir det kan skje. Et plutselig værskifte om sommeren kan for eksempel utløse at tusenvis oppsøker et avgrenset område i løpet av samme døgn, mot kanskje noen hundre normalt. Søppelkasser langs veier i sentrumsområdet, tømmes i dag etter definerte intervaller satt av Bymiljøetaten. I gjennomsnitt foretar vi 5800 tømminger pr. uke om sommeren og 700 ekstratømminger pr uke når det er fint vær. Samme kasser tømmes i gjennomsnitt 4200 ganger pr. uke om vinteren. Mange kasser tømmes flere ganger daglig. Frekvensen varierer mellom 3 ganger i døgnet til 1 gang i uka. Om du opplever å se en full søppelkasse er det sannsynlig at den snarlig vil bli tømt. Dersom det skulle skje at den ikke blir tømt innen kort tid og den tilhører oss, vil vi sette stor pris på en tilbakemelding via vår app: Bymelding Lenke. Denne appen finner du på vår hjemmeside eller som mobilapp på iPhone og Android.

Innmelding: Ved tilbakemelding fra publikum om fulle søppelkasser bestreber vi oss på å tømme disse så fort som mulig, og senest innen ett døgn, i henhold til etatens service-erklæring. Vi holder kontinuerlig oppsyn med søppelkassene og vurderer tømmingsbehovet. I tillegg gjennomfører vi en fyllingsgradsundersøkelse tre ganger i året der et representativt utvalg av søppelkassene følges ekstra tett, for å se om tømmingsfrekvensen er riktig regulert eller må justeres. Periodisk renhold: Sentrumsgatene rengjøres maskinelt hver natt. Se kart over områder som rengjøres og med hvilken frekvens. Hvilke vurderinger ligger til grunn for å plassere ut nye søppelkasser på nye steder? Hovedvurderingen bak utplassering av nye kasser på nye steder er behovet ut fra hvor mange mennesker som ferdes på stedet og hva slags ferdsel det er snakk om. Der mange samles for ulike aktiviteter og opphold vil det være større behov for å utplassere søppelkasser enn det er for eksempel i rene boområder. En annen viktig vurdering er om det faktisk er plass, om søppelkassa vil være til hinder eller skape farlige situasjoner f.eks. for blinde og svaksynte, folk i rullestol eller foreldre med barnevogner. Det er også viktig å passe på at søppelkassen ikke vil være til hinder for snøbrøyting.

Søppel avler søppel
Vi opplever i noen tilfeller at søppelkasser medfører uønsket forsøpling av området rundt nyutsatte kasser og at de som i utgangspunktet ba om å få kassen utplassert, ofte er dem som ber om å få kassen fjernet igjen. Dette fordi mange plasserer avfall som bildekk, bilbatterier, ødelagte møbler og hvitevarer ved siden av søppelkassene i boområder eller litt avsidesliggende områder.

Hva skjer med søpla etter at kassene er tømt?
Vi får mange spørsmål om kildesortering av søppel og hvorfor vi ikke kan plassere ut kildesorteringssøppelkasser i byen. Oslo har ikke lenger noe søppeldeponi og alt avfall som ikke kan gjenvinnes blir brent og energien benyttes til fjernvarme. Et generelt problem i forhold til dette temaet er plassmangel. Å innføre kildesortering vil bety at hver søppelkasse må erstattes med enten tre separate eller en større tredelt kasse, noe som vil være problematisk og hindre ferdselen på de fleste fortauer. Dette er også et økonomisk spørsmål ettersom alle søppelkassene vil måtte byttes ut, i tillegg til at tømming og kildekontroll vil være utfordrende og kostnadskrevende i seg selv.

Askebegre
Sigarettsneiper en type avfall som er vanskelig å håndtere på grunn av faren for brann.

Ruskenpatruljen
Bymiljøetaten har en egen patrulje som er ute i byen og tar seg av søppel som faller litt utenfor ordinære kontrakter og ansvarsområdeinndelinger. Denne patruljen jobber uavhengig av det arbeidet vi vanligvis forbinder med Rusken, nemlig lokalmiljøaksjonene der særlig barn og unge engasjeres i rydding av søppel.

Kostnader
Bymiljøetatens utgiftene til søppelfjerning og renhold var ca. 74 millioner kroner i 2012. i tillegg til dette kommer kostnader i forbindelse med Ruskens arbeid og fjerning av tagging.

Del dette:

Facebook-kommentarer