Matvettreglene

Kaster du potetene som blir til overs? Eller bananene når de blir brune? Samlet kastes det mat tilsvarende 355 000 tonn, eller 68,7 kg per innbygger (2015). Du trenger ikke være miljøverner på heltid for å bidra til et bedre miljø. Mye kan gjøres på kjøkkenet. Vi serverer deg matvettreglene!

Hva har mat med miljø å gjøre?

At så mye som 1/3 av verdens mat kastes, er ikke bare et etisk problem i en verden hvor 900 millioner mennesker går til sengs uten å ha spist seg mett. Matsvinnet er også en miljøtrussel. Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av klimagassutslippene og legger beslag på knappe ressurser som energi, vann og jord. Matproduksjon er en av de største årsakene til avskoging og tap av biologisk mangfold, noe som særlig kan illustreres ved de store palmeoljeplantasjene som spiser opp leveområdene til dyr som orangutangen i Indonesia. Med «Matvettreglene» setter Bymiljøetaten fokus på sammenhengen mellom mat og miljø og særlig matsvinn. Vi kan alle bli mer bevisste forbrukere:

1. TENK: Planlegg innkjøpene dine

Kjøp inn akkurat den mengde mat du trenger, og spar både penger og miljøet. Skriv handlelapp og følg den.

2. SPIS: Bruk restematen

Restemat er kjøkkenets skjulte skatter. Av gammelt brød kan du lage arme riddere eller krutonger til salaten. Av brune bananer kan du lage banankake. Av kokte poteter kan du lage pytt i panne, potetsalat eller potetomelett. Av maten du grillet i parken kan du lage restesmørbrød dagen etter.

3. SPAR: Sorter matavfallet

Sorterer du matavfallet i grønn pose, vil Oslo kommune omskape avfallet til biogass til byens busser. Dette gir renere byluft og mindre utslipp. Flere matvettregler finner du her som illustrert plakat. Print ut og sett på kjøleskapet ditt. Vi håper du blir med på å markere dagen – og tar med deg dette videre i din hverdag.

Mange fine oppskrifter på restmat og tips om matvett finner du på matvett.no