Fra Bysetermåsan i Enebakk springer det ut fantastiske friluftsområder med store vann, vill skog og ikke minst mye historie.

Østmarka eies av flere, men særlig vestsiden tilhører Oslo kommune og forvaltes av Bymiljøetaten. Oslo kommune eier omtrent 75.000 dekar i Østmarka, og eiendommen strekker seg fra Ellingsrud i nord til Børtervann i sør. I Nordre Follo og Enebakk eier Oslo kommune skog, som du blant annet kan se ved innfartsårer som Sandbakken og Bysetermåsan. Bakgrunnen for at Oslo kommune eier skog handler om å sikre befolkningen friluftslivsområder og drikkevann, men også tilgang til tømmer.

Rausjømarka – tømmer, sagbruk og egen skole

Rausjømarka er en betegnelse som oppstod i 1663, og området gikk da fra å være allmenning til å komme i privat eie. Rausjømarka var i privat eie fra 1663 til 1965, da solgte skogeier And. H. Kiær & Co eiendommen til Oslo kommune, som tok over både skog og bygninger. I over 300 år var Rausjømarka preget av skogsdrift og tømmerfløting. Tidligere bodde det flere fastboende i Rausjømarka i Rausjøgrenda som ligger mellom Bysetermåsan og Børtervann. Rausjøgrenda ligger i dag i Enebakk kommune.

Rausjøgrenda ligger langs den gamle «plankeveien» gjennom Østmarka, hadde flere sagbruk og til og med egen skole. Plankeveien er en rute gjennom skogen hvor tømmeret ble fraktet før man i 1865 fikk Enebakkveien. Plankeveien er mulig å gå langs den dag i dag, og strekker seg gjennom store deler av Østmarka og Rausjøgrenda.

På det aller meste bodde rundt 200 mennesker i det lille samfunnet Rausjøgrenda. Behovet for manuell arbeidskraft var stort, siden det ikke var store maskiner ennå. I Rausjømarka ble det drevet mye tømmerfløting, og vann som Børtervann kunne være fylt av tømmer. Vannene var viktig som fremkomstmiddel for både tømmer og mennesker, og barna som bodde her brukte robåt for å komme seg til skolen.

Samfunnet ved Rausjø var avsidesliggende og nokså isolert frem til slutten av 1800-tallet, og man måtte ro ned Børtervann for å komme til lege, eller gå på skøyter til legekontoret i Enebakk vinterstid. Storhetstiden for sagbrukene i den lille grenda regnes å være rundt 1850-åra, da det var flere vannsager. De vanndrevne sagene ble lagt ned rundt 1910-tallet. Dette lille samfunnet hadde skole helt frem til 1951. Skolebygningen står slik den har gjort siden 1913, og i noen år rundt 1915 hadde grenda eget postkontor. Ikke før i 1969 fikk Rausjøgrenda elektrisitet.

DNT-hytter som minner etter den gamle grenda

Med et mer moderne skogbruk som ikke behøver at arbeidsstyrken bor i skogen, svinner grenda hen. På tross av oppsving i sagbruket rundt 1930, var det stor fraflytting på 1950-tallet. Skolen legges ned i 1951, og nesten alle plassene blir uten fastboende. Bortsett fra tre plasser. Skolebygget fra 1913 står fortsatt. Øvresaga er en tidligere husmannsplass i Rausjøgrenda, som i dag er en populær turisthytte for Den norske turistforeningen. Øvresaga går for å være den eldste i sagdriften i tilknytning til Rausjøelva, og skal kunne dateres til rundt år 1650. Øvresaga er i dag mulig å leie gjennom DNT, og er cirka 3 km å gå på skogsbilvei fra Bysetermåsan utfartsparkering. En annen DNT-hytte, Bøvelstad ved Børtervann, er den eneste plassen i Rausjømarka hvor de fleste av bygningene er intakte fra tiden det bodde fastboende der.

Tonevann, Mosjøen og Børtervann

Vannene Tonevann, Mosjøen og Børtervann er tradisjonelt sett brukt til tømmerfløting, mot sagbrukene ved vannet Rausjø. Nå er det friluftsliv som gjelder, og en tur til Tonekollen eller Vangen er svært populært. Alle tre vannene er i Oslo kommunes eie i dag, men en gang i tiden var disse viktige transportårer for skogbruket i Østmarka.

Både Tonevann (245 moh.) og Mosjøen (233 moh.) er demmet opp i sørenden. Mosjøens demning ble restaurert i 2004, men vannet ble demmet opp allerede før 1800. En renne av tre for fløting av tømmer gikk fra sørenden av vannet og ned i Rausjø, og ble laget i 1910. Samme år lagde man også en renne fra Tonevann og ned til Mosjøen, som var i bruk frem til 1960. Disse rennene forenklet prosessen med å fløte tømmeret fra ett vann til et annet, og gjorde at man minsket risikoen for å skade tømmeret i vassdragene. Rausjø (232 moh.) er også demmet opp, i nordøst-enden mot Børtervann. Demningen ble i 2007 restaurert og støpt i betong.

Slik kommer du deg hit

Buss 515 og 550 er begge muligheter for å komme seg til disse områdene, og spesielt holdeplassen Fjell med 550-bussen er et godt utgangspunkt. Det er også mulig å sykle hit, om enn et stykke. Det er ikke forbindelse gjennom skogen i Spinneren naturreservat, men det er trillesti i områdene mellom Eriksvann og Skjelbreia. Ved Vangen er det kanoutleie, dersom du er fristet til å prøve vannveien. Det er også kanoer i forbindelse med DNT-hyttene Øvresaga og Bøvelstad.

Kilder: Bymiljøetaten, Ruter, boka Østmarka fra A til Å av Even Saugstad, og nettinformasjon hos Enebakk historielag og Østmarkas Venner.